【…】你车2-2热刺之战的视频助理裁判麦克·迪恩在邮报专栏中承认，自己对罗梅罗扯库库雷利亚头发的决策不妥。
迪恩首先谈了热刺进的第一个球，他说自己不能去往前倒44秒看本坦库尔是不是对哈弗茨犯规了，而且当时那球是进攻阶段之外发生的事，而且退一步讲本坦库尔也的确用脚尖碰到球了。至于理查利森是否越位，在迪恩看来，门迪的视线并未被完全阻挡，所以判有效（When Hojbjerg’s shot was struck, Chelsea goalkeeper Edouard Mendy had a view of the ball for me. His line of vision wasn’t clearly blocked, so it was onside and 1-1. ）。
至于极具争议的第二球，迪恩说不能用VAR去判定任意球，但他可以建议泰勒去看是否是红牌。迪恩在当时觉得这不是暴力行为（In the few seconds I had to study Romero pulling Cucurella’s hair, I didn't deem it a violent act. ）。迪恩说自己事后跟其他裁判交流了一番，自己也看了看回放，觉得当时应该让泰勒去看看是不是构成红牌才是最佳处理方式。场上裁判的决定权才是最重要的。
-------------
我继续给迪恩翻译翻译：我只是后悔没把锅甩给泰勒，可没说觉得扯头发应该是铁红牌…
迪恩首先谈了热刺进的第一个球，他说自己不能去往前倒44秒看本坦库尔是不是对哈弗茨犯规了，而且当时那球是进攻阶段之外发生的事，而且退一步讲本坦库尔也的确用脚尖碰到球了。至于理查利森是否越位，在迪恩看来，门迪的视线并未被完全阻挡，所以判有效（When Hojbjerg’s shot was struck, Chelsea goalkeeper Edouard Mendy had a view of the ball for me. His line of vision wasn’t clearly blocked, so it was onside and 1-1. ）。
至于极具争议的第二球，迪恩说不能用VAR去判定任意球，但他可以建议泰勒去看是否是红牌。迪恩在当时觉得这不是暴力行为（In the few seconds I had to study Romero pulling Cucurella’s hair, I didn't deem it a violent act. ）。迪恩说自己事后跟其他裁判交流了一番，自己也看了看回放，觉得当时应该让泰勒去看看是不是构成红牌才是最佳处理方式。场上裁判的决定权才是最重要的。
-------------
我继续给迪恩翻译翻译：我只是后悔没把锅甩给泰勒，可没说觉得扯头发应该是铁红牌…
【Stata中国用户大会】 嘉宾故事特辑 | 王群勇教授
王教授是我们的老朋友了，已经陪伴Stata用户大会走过了五个年头，同时也是我们历届Stata夏令营的主讲嘉宾之一。为我们分享过的内容包括《政策评估与因果推断：Stata应用概述》、《样本选择问题与处理》、《非参数计量经济方法（核回归，局部线性回归）》、《Fixed effect panel threshold model for unbalanced panel》、《混频回归方法与Stata应用》、《平滑转换模型与Stata应用》、《Global VAR and Bayesian VAR in Stata 》、《Mixed Regression with Macro and Micro Data in Stata》等多个精彩主题演讲，每一个分享都结合当时Stata软件应用的新特点或新功能，为Stata用户在探索软件的路上提供最实用的新思路。王群勇教授渊博的知识，精彩、细致的讲解，如行云流水、沐浴春风般娓娓道来的授课风格受到了学者们的一致好评。了解更多：https://t.cn/A6SGoQkI
王教授是我们的老朋友了，已经陪伴Stata用户大会走过了五个年头，同时也是我们历届Stata夏令营的主讲嘉宾之一。为我们分享过的内容包括《政策评估与因果推断：Stata应用概述》、《样本选择问题与处理》、《非参数计量经济方法（核回归，局部线性回归）》、《Fixed effect panel threshold model for unbalanced panel》、《混频回归方法与Stata应用》、《平滑转换模型与Stata应用》、《Global VAR and Bayesian VAR in Stata 》、《Mixed Regression with Macro and Micro Data in Stata》等多个精彩主题演讲，每一个分享都结合当时Stata软件应用的新特点或新功能，为Stata用户在探索软件的路上提供最实用的新思路。王群勇教授渊博的知识，精彩、细致的讲解，如行云流水、沐浴春风般娓娓道来的授课风格受到了学者们的一致好评。了解更多：https://t.cn/A6SGoQkI
Sondre Lerche har fått den ære å starte siste dag på festivalen. Det var et godt valg av Øya.
En lav synthfrekvens og et klingende vindspill skaper en luftig og lys atmosfære. Lerche kommer gående inn på scenen, ikledd en elegant, knallgrønn jakke, bærende på en klassisk nylongitar. Scenen er dekorert med små utsnitt og dekorasjoner fargelagt og tegnet i samme estetiske uttrykk som coveromslaget på hans seneste album.
«Wow. Øya, e dokker klar? E det mer festival i dokkar?»
Den første låten framføres av Lerche alene; kun vokal og nylongitar. Teksten til Avatars of Love vises på skjermen bak han, og de forskjellige ordene blir lyst opp som på en karaokemaskin. Heldigvis er det ingen som biter på og synger med, for det klarer han utmerket selv. Låten tar seg opp, og resten av kompet kommer med etter første vers.
«Øya! Ja! Dette har vi gledet oss til siden høsten 2019. Nå er vi her! Vi lever endelig i den tiden! Nå gjør vi det!
Når publikum ser de to sorte halvsirklene som illustrerer to abstraherte lukkede øyne, skjønner vi fort at det er Øynene Lukket som skal spilles. Folk synger litt forsiktig med Lerche. Han stopper litt opp, og påpeker at det er noe som mangler i låta.
«Eg tror eg har en fetter som kanskje kan hjelpe meg?»
Lars Vaular kommer snikende fram på scenen, og de to leverer en akustisk og nedstrippet versjon av hitlåtea fra 2012. Vaular er ikke helt varm i vokalbåndet under første vers, men etter litt oppvarming går det seg til på de andre versene. Ved siden står Lerche og komper med gitaren sin.
«- Det er fetteren min!»
«- Nei, det er fetteren min!», skriker de vennskapelig mens de peker på hverandre.
Når han spiller Dead of The night blir det mørkere. «No blir det faktisk dårlig stemning.» Trommeslageren har tatt på seg et hvitt klede, liknende kleskoden til den høyreorienterte ekstremistgruppen KKK (eller bare et spøkelse). De ti minuttene sangen varer føles ut som evigheter. Men det er ikke en kjedelig evighet – de kontinuerlige og jevne trommeslagene hypnotiserer publikum – det er vanskelig å vike blikket fra scenen.
Lerche eksperimenterer stadig vekk med stillhet som virkemiddel. Gjennom hele settet er det uforventede lydbrudd – musikken kutter og stillheten skrus opp – og han bruker denne stillheten for å styrke musikken. Det er et enkelt og lekent grep, men det er godt planlagt og koreografert, og det oppleves svært virkningsfullt.
Han spiller relativt få sanger, men konserten varer verken for kort eller for lenge. Hele settet varer i underkant av én time, men i løpet av den timen har vi fått en omvisning i den verdenen han har skapt i sitt nyeste album «Avatars of Love».
I avslutningsnummeret screencastes selfiekameraet fra Lerches telefon til de to skjermene som står på hver sin side av Amfiscenen. Han løper ut til publikum med kameraet pekt mot ansiktet sitt, mens han synger, danser og ler. «- Lag et lite danseområde her». Det hele kulminerer ved at Lerche står med publikum omringet rundt seg, dansende og syngende, mens trommeslageren sparker fra seg på scenen i fult utkledd aerobic-outfit. Det er en eneste stor folkefest.
Lerche ga oss en god konsert. En konsert som både var alvorlig, men likevel ikke selvhøytydelig; det var en original og tidvis en rørende konsert - full av vittige, smarte og gøyale grep. Han balanserer fint imellom det seriøse og lettsindige; og tok oss med på eventyrlig reise inn i Avatars of Love.
#鹏鹏cos裴擒虎有多绝#
En lav synthfrekvens og et klingende vindspill skaper en luftig og lys atmosfære. Lerche kommer gående inn på scenen, ikledd en elegant, knallgrønn jakke, bærende på en klassisk nylongitar. Scenen er dekorert med små utsnitt og dekorasjoner fargelagt og tegnet i samme estetiske uttrykk som coveromslaget på hans seneste album.
«Wow. Øya, e dokker klar? E det mer festival i dokkar?»
Den første låten framføres av Lerche alene; kun vokal og nylongitar. Teksten til Avatars of Love vises på skjermen bak han, og de forskjellige ordene blir lyst opp som på en karaokemaskin. Heldigvis er det ingen som biter på og synger med, for det klarer han utmerket selv. Låten tar seg opp, og resten av kompet kommer med etter første vers.
«Øya! Ja! Dette har vi gledet oss til siden høsten 2019. Nå er vi her! Vi lever endelig i den tiden! Nå gjør vi det!
Når publikum ser de to sorte halvsirklene som illustrerer to abstraherte lukkede øyne, skjønner vi fort at det er Øynene Lukket som skal spilles. Folk synger litt forsiktig med Lerche. Han stopper litt opp, og påpeker at det er noe som mangler i låta.
«Eg tror eg har en fetter som kanskje kan hjelpe meg?»
Lars Vaular kommer snikende fram på scenen, og de to leverer en akustisk og nedstrippet versjon av hitlåtea fra 2012. Vaular er ikke helt varm i vokalbåndet under første vers, men etter litt oppvarming går det seg til på de andre versene. Ved siden står Lerche og komper med gitaren sin.
«- Det er fetteren min!»
«- Nei, det er fetteren min!», skriker de vennskapelig mens de peker på hverandre.
Når han spiller Dead of The night blir det mørkere. «No blir det faktisk dårlig stemning.» Trommeslageren har tatt på seg et hvitt klede, liknende kleskoden til den høyreorienterte ekstremistgruppen KKK (eller bare et spøkelse). De ti minuttene sangen varer føles ut som evigheter. Men det er ikke en kjedelig evighet – de kontinuerlige og jevne trommeslagene hypnotiserer publikum – det er vanskelig å vike blikket fra scenen.
Lerche eksperimenterer stadig vekk med stillhet som virkemiddel. Gjennom hele settet er det uforventede lydbrudd – musikken kutter og stillheten skrus opp – og han bruker denne stillheten for å styrke musikken. Det er et enkelt og lekent grep, men det er godt planlagt og koreografert, og det oppleves svært virkningsfullt.
Han spiller relativt få sanger, men konserten varer verken for kort eller for lenge. Hele settet varer i underkant av én time, men i løpet av den timen har vi fått en omvisning i den verdenen han har skapt i sitt nyeste album «Avatars of Love».
I avslutningsnummeret screencastes selfiekameraet fra Lerches telefon til de to skjermene som står på hver sin side av Amfiscenen. Han løper ut til publikum med kameraet pekt mot ansiktet sitt, mens han synger, danser og ler. «- Lag et lite danseområde her». Det hele kulminerer ved at Lerche står med publikum omringet rundt seg, dansende og syngende, mens trommeslageren sparker fra seg på scenen i fult utkledd aerobic-outfit. Det er en eneste stor folkefest.
Lerche ga oss en god konsert. En konsert som både var alvorlig, men likevel ikke selvhøytydelig; det var en original og tidvis en rørende konsert - full av vittige, smarte og gøyale grep. Han balanserer fint imellom det seriøse og lettsindige; og tok oss med på eventyrlig reise inn i Avatars of Love.
#鹏鹏cos裴擒虎有多绝#
✋热门推荐